torsdag 24. oktober 2013
Interiørmagasin
Me fekk i oppgåve å lage framsida til eit fiktivt interiørmagasin. Mamma lurer på når ho kan kjøpe magasinet.
Illustrasjon til artikkel
Me fekk i oppgåve å illustrere til ein artikkel av Jesper Juul.
Her kjem beskrivelsen min som eg sendte med oppgåva:
Jeg har brukt Magasinet til Dagbladets formater. 270X300 per side.
Jeg har illustrert hovedbildet i illustrator. Det har jeg brukt veldig lang tid på. Først illustrerte jeg det i farger og med ordentlige detaljer. Men så kom jeg på en idè for å få et mer helhetlig uttrykk, at jeg ville prøve å lagre det som jpg, for så å image trace det i illustrator igjen. Da ble det mye kulere syntes jeg. (Jeg har lagt ved originalillustrasjonen så dere kan se. Syntes dere jeg heller burde ha brukt den?)
Saksa har jeg tatt bilde av, og deretter image tracet det. Jeg tok et utsnitt av marionettdukken for å lage den siste illustrasjonen, der jeg tegnet opp de fire tråene som marionettdukken holder i handa. Jeg beveget på armene så det skulle være en annen bevegelse.
Jeg laget først hoveillustrasjonen ved bruk av pen-tool. Noe jeg har brukt en del nå. (Det tar alikevel laaaang tid for meg enda å illustrere...) Da jeg nesten var ferdig, ble illustrasjonen slettet da programmet kortsluttet!! (Jeg hadde vært meg selv, og ikke lagret underveis. Det har jeg nå absolutt lært at er en fordel;)) Derfor tenkte jeg at jeg skulle teste ut det nye tegnebrettet, og har derfor tegnet det med brush istedet. Utfordrende det og. Jeg har brukt litt pen-tool i tilleg på noen få ting.
Meningen med illustrasjonene er: Hovedbildet skal illustrere et barn/muligens tenåring, som kjeder seg, og derfor beveger denne marionettdukken som skal illustrere en forelder som underholder barnet. Jeg har senere i teksten tatt med en saks for å illustrere at foreldre må klippe av disse trådene i samhold med tekstens budskap om at de ikke må strebe etter å underholde barna sine. Den siste illustrasjonen viser marionettdukken, altså en forelder, som har klippet trådene og holder de kontrolert i sin egen hånd.
Jeg brukta lang tid, og illustrerte andre motiver før jeg kom på en idè jeg hadde følelser for. Det er viktig for meg at jeg føler jeg har en idè jeg trivest med.
Jeg har valgt grønn tekst på noe fordi jeg selv merker at jeg legger mer merke til en tekst om noe er uthevet med farge. Jeg har brukt den vanlige fonten i selve teksten, men har valgt en tekst som matchet mer med illustrasjonene til tittel, undertitler og sitat for å skape helhet.
Slet med sidetallene, så har derfor jukset meg til disse ved å lage egen tekstboks for begge tallene. Dette må jeg lære meg.
(Jeg la merke til at jeg har skrevet bokmål her..;) Pleier å skrive nynorsk for å støtte dialekten, men ble litt revet med av Juul sin tekst tror jeg;) Til fornøyelse for noen av dere kanskje?;)
Her er nokre prøvingar av marionetten:
Originalillustrasjonen:
Studiofotografering
Me fekk i ein workshop-oppgåve å ta eit studiofoto. Eg har ikkje studio, så det blei eit bilpanser i morgenlys. Veldig glad i desse figurane mine. Eg har fokusera på den fremste av dei. Sivert.
Det manipulerte biletet
Me skulle ta utgangspunkt i eit bilete me kjende ifrå kunsten, og ta eit fotografi inspirera av det. Eg tvinga med meg mamma og pappa i mitt sjølvkonstruerte fotostudio, men sofa, stogelampe å elles mørkt i huse. Takk til mamma og pappa, og Edward Munch.
Signalbygg, Ørneredet
Me fekk i oppgåve å ta eit dokumentarisk, og eit estetsik bilete av eit signalbygg i lokalsamfunnet vårt. Fyrst tenkte eg, som normalt er, kyrkje, kommunehus, skule, osv. Men så, tenkte eg, ØRNEREDET. Og då fekk eg lyst til å fotografere :)
Her kjem oppgåve-teksten eg og leverte inn samstundes med bileta. Me må skrive litt om oppgåve når me leverer.
Ørneredet
Bjorevja er eit lite lokalsamfunn, med ca. 25 beboarar i
aldersgruppe mellom null og åtti år. Langt inn i landet, og endå lengre inn i
skogen finn du denne lisle plassen, og på ”kanten” av staden, ut med Nidelva,
ligg ”Ørneredet”, som min eldre bror kallar det. Han var byggmester på plassen
då han var ni år i 1998, og satt opp hytta ilag med andre arbeidskollegaer i
nabohusa.
Hytta signaliserer for okk i Bjorevja, (og også for dei som
ofte vitjar Bjorevja), ei barndomstid som har vore, eller for nokon, ei
barndomstid som er. Nå er hytta under renovering av nabogutten på 11 år.
DOKUMENTARISK BLIKK:
ISO 400, BLENDER 8,0, LUKKER 1/160
Eg har vald 8,0 i blender. For meg er dette noko eg kallar
”medium size blend”. Fordi den er midt imellom på skalaen. (Det kan vere eg
tenkjer heilt feil;))
Eg nytta det i og med at det ikkje er eit veldig djupt
bilete.
Eg nytta lukkertid på 1/160, for å få eit skarpt bilete av
fokusområdet utan å måtte nytte stativ.
Eg fulgte med på indikatoren på kameraet, og fann ut at
dette skulle fungere.
ISO på 400 vert vald i og med at eg fann dette finast i
augenblinket. Men eg er framleis svært amatør på dette, og valde ein safe
middels ISO no i fyrste runde.
Eg har tatt biletet på litt avstand ifrå bygget, for å få
eit heilheitlig inntrykk av korleis bygningen ser ut, og også fordi eg tenkjer
at eit dokumentarisk bilete ofte er framstilt slik.
Eg har vald å sette motivet i midt, men eg har også tatt med
det som ligg på bakken omkring bygget. Her ligg det ein stige, og masse
plankar, som tydar på at noko har skjedd, eller skjer her.
Der ligg ei ”plate” med plankar i venstre midt i bildet, som
drar deg inn mot bygget. Trea er med på å gi bygget den horisontale
konstrukturen, og sjølve bygget blir mindre i botnen på grunn av at plankene er
spikra etter treets form.
For meg er photoshop ei utfordring. Men eg har mestra å
nytte kontrastendring og ljosendring i dette bildet. Eg har også forandra
kulør/meting, og fått eit grønare gras, for å gi eit bilete den følelsen eg
hadde då eg gjekk der. Frodig, friskt og barnleg tykkjer eg. Eg tykkjer og at
bygget ser litt slitent og forlatt ut på
dette biletet.
ESTETISK BLIKK
ISO200- BLENDER
5,6- LUKKER1/60
Her har eg nytta ISO på 200 for det tykkjer eg vert fint, og
det er nok ein type safing for meg no i starten for å sikre bilete utan
digitalt støy.
Eg har på dette biletet vald ein ganske stor blender på 5,6
som gjør bakgrunnen uklar, og fokuserer på detaljane eg vil ha fram; gitteret,
trekonstruksjonen/trefibra, og spikra.
Lukker er på 1/60, heilt på grensa til at eg burde tenkje på
å nytte stativ.
Eg har i photoshop oppdaga noko nytt, nemleg at eg kan
forsterke enkelte fargetonar i biletet. Eg ville få fram skogens farge, og
kjensla av frodig mark, og difor forsterka eg grønfargen du ser bak gitteret.
Dette biletet tykkjer eg viser korleis det kjenns når du
byggjer ei hytte som liten. Korleis du finn løysingar på vindaug(gitter), og
korleis spikra er bøygd for å halde det fast. Også spikeren som stikk ut til venstre
i vindauge tyder på at barnehender har vore på ferde.
Eg likar bilete som gjer meg ei kjensle av korleis motivet
er å ”ta på”. Korleis dei kjenns ut i verklegheita. Og det er noko eg prøvde å
få fram her. Korleis kjenns det rue treet? Korleis kjenns spikaren som stikk
ut? Og korleis kjenns gitteret?
Dette biletet har veldig rette former. Gitteret er
horisontale og vertikale linjer, plankene er horisontale og vertikale, og
spikeren som stikk ut er vertikal. Likevel ser ein at det er litt bøyg på både
tre og metall, som gir ei kjensle av beveging.
Illustrator-rabling
Dagen eg prøvde meg på brush-tool i illustrator. Godt førsteinntrykk. Her har eg teikna meg sjøl abstrahert. Likner veldig tykkjer eg.
Skjermbilde til Facebookprofil
Her kjem det fyrste innlegget mitt. Me fekk i oppgåve å illustrere noko til facebook. Eg er då ikkje svært nøgd med den, men ut på bloggen skal han jaman med kome. Adobe Illustrator.
Eg kan jo fortelje litt, no som du sjølvsagt har studert framsidebiletet, som er eksepsjonelt vakkert, opp og ned i nokre minutt.
Eg har tatt med dei forskjellige foglane som me "alle" kjenner til ifrå kvardagen. Dove, Lago, Freia, Angry Birds, og fuglen ifrå Donald-filmane, som då skal forestille meg. (Ein aldri så vimsette, og til tider irriterende person.) Eg har nytta Hollywoods font til teksen "Det er ikkje lett å vere foggel idag", som skal bety at det er ikkje lett å vere seg sjølv idag. Og der kjem resten av foglane inn, der er så mykje påverknad ifrå media og produkter, at me mister av og til kjerna i oss sjølv. Ihvertfall eg. Hollywood-fonten skal vere med å forsterke budskapet om påvirking utanfrå.
Dette er nesten det fyrste eg har laga i Illustrator, (laga ei banan i starten av studiet), og eg må sei at PEN-TOOL ikkje har vore ein enkel sak.
Fargane i illustrasjonen ser eg i ettertid, at etter mi meining er heilt på tryne. Kva tenkte eg på? Men, dog, kanskje det fangar opp nokon barnlege sjelar?
Takk for meg.
Abonner på:
Innlegg (Atom)